Eksemple på klatring i Correns

Frankrike

Fra den 18 til 29 oktober var vi en tur i Frankrike. Og den vakre lille byen Correns. Der skulle vi være to uker og klatre. Selv om klatringen var helt fantastisk og maten, kulturen og været var helt perfekt er det ikke dette jeg vil snakke om her, for dette kan du sjekke ut selv og lese mer om på nettsiden http://www.8a.nu/. Der finner du alt om klatrefeltet i Correns. Men jeg vill snakke litt om det andre som var fokus på turen, nettopp studenttemaene som ble presentert her. Studenttema er en genial måte og del opp og korte ned pensum på, for da får hver elev et tema de skal konsentrere seg om og skrive et 3 siders paiper, også holde et halvtimes langt foredrag til resten av klassen. Siden vi er elever i en prosess til å bli veiledere tvunget til å tenkt gjennom noen enkle pedagogiske grep, for eksempel hvordan du vil plassere deg i forhold til gruppa. Du får også prøvd deg fremfor en gruppe, der du er helt alene og skal legge frem et stoff.

Her har vi studentema. Thomas snakker og vi sitter i ring rundt å høre på.

Vi hadde et slik tema på morgenkvisen mens vi ventet på at solen skulle varme opp luften. For det var passe kaldt om morgen og kveldene. Den andre økten var lagt til lunsjen kl to, slik at du fikk en pause i klatringen. Og dette er viktig når du skal klatre i to uker. For hard belastning kan føre til betennelser i muskler og ledd. Så en time der du sitter og høre på klatre- historien i Romsdalen eller historien til klatreutstyret er et bra og lærerik avbrekk.

Audun som tarzan i Eden.

Siden vi skal bli veiledere en gang frem i tiden, var det hensiktmessig og se litt på hvordan de gjennomfører aktiviteter i andre land også. Derfor reiste vi til Eden Adventure. (http://www.eden-aventure.com/) . Dette er en høydepark i et veldig kult terreng, den var lagt inn mellom sløyer av av stien som hva en 30- 40 meter høye, enn masse zipp-lines og klatring og linje gåing mellom disse tårnene. Det administrative var veldig likt et norsk aktivitetsfirma som tilbyr lignende aktiviteter, der vi fikk en sikkerhets prat i starten, en presenter utstyret og hvordan dette funket og hvordan vi skulle oppføre og gjøre det rundt om i løypa.
Vi hadde også en tur gjennom Verdon kløften, en av Europas største kløft. En helt fantastisk tur som er sterkt anbefalt. For og lese mer sjekk ut http://www.eyewitness.no/verdon_canyon.htm


Takk fo turen.

En egenferd.

Egenferd
Vi har nå vert på en veiledertur, der vi som elever har hatt ansvar for 5 medstudenter på Høyskolen i Sogn og Fjordlandet. Vi gikk fra Kaupanger inn på Beidesetevatnet og ned til Vikastondi i Sogndal. I detteinnlegget vi jeg snakke litt om valgene vi tok på før, under og etter turen.

Før
I denne prosessen satte jeg og Sondre oss ned og la planene for turen. Her tenkte vi gjennom, hvordan vi skulle gjøre turen reint praktisk. Vi tenkte også gjennom hvilken veilederrolle vi ville ta på oss under turen. Vi bestemte oss for å samarbeide med 3 andre i klassen som gikk fra Vikastondi og over. Vi hadde felles leier den første natten slik at vi kunne bytte bilnøkler. Under planleggingen lagde vi en turplan der vi definerte mål med turen. (Leirliv, kos og matlaging på bål, mens hovedlæringsmålet vårt var orientering og bruk av kart og kompass). Vi hadde også med en del praktisk informasjon til gruppa som er viktig når du skal han med ferske folk ut på tur. Slik som pakkeliste, pakketips, og rammene for turen.
 

Under.
Vi startet turen med en autokratisk lederstil, det går ut på at du som veileder tar alle avgjørelser.  Vi bestemte oss for å gå et lite stykke inn i skogen der vi fant et egnet sted for og ha en liten introduksjon av bruk av kart og kompass. Etter denne introduksjonen gikk vi over på en mer Abdikratisk lederstil, der vi lot gruppa bestemme rutevalget til leirplassen. Denne lederstillen går ut på at veilederen trekker seg helt ut og lar gruppa løse problemet selv. I denne sammenhengen rutevalget til leirplass. Vi ga som oppgave at vi ville ha distansen, høyden og hvor langtid vi kom til og bruke frem til leirplass. Denne lederstilen passer best når du har veit at konsekvensen av en feil avgjørelse ikke har store konsekvenser. Som i dette tilfellet hadde vi godt med tid, været var bra og det verste som kunne skje var at vi gikk en litt lenger tur til leir. I denne lederstilen står læringen til gruppen i fokus.

Fremme ved leir valgte vi en demokratisk lederstil der vi diskuterte innad i gruppen hvor det beste stede for en gapahuken var og hvor bålet skulle stå og hvem som skulle gjøre hva. Vi fant en helt sinnsykt idyllisk sted ute på en holme i Nord-enden av Beidesetevatnet.  Etter at de hardest i gruppen hadde testet temperaturen på vannet ble leiren satt opp, båle laget og god mat inntatt.
 
Etter.
I det vi var fremme ved bilene etter tre veldig fine dager med fint vær god mat og bålkos. Var tiden inne for en evaluering av turen. Denne styrte jeg og Sondre, vi hadde i forkant skrevet ned noen spørsmål vi syntes var viktig og evaluere. Hvilken lederstil har vi da valgt?

Nå har jeg presenter de tre lederstiler, hvis du vil lære mer om disse har Priest and Gass, skrevet en bok som heter ”Effektive Leadership in Adventure Programming”. De er der jeg har hentet stoffet i denne innlegget fra.

Takk for turen.

Reise sakte gjennom Nærøyfjorden.



Dag 1.

I motsetning til rib-båtene som kjører heile Nærøyfjorden på ca 2 timer, skulle vi nå bruke 3 dager. Vi satte ut i Undredal etter et litt forlenga foredrag om Undredals historie, og deres geit ost produksjon. Det var interessant og høre om hvordan en slik liten kommune klarer og holde resursene og pengene i bygda si. Etter litt sang og originale innslag fra bygdas ordfører fikk smake på en veldig god Geitost, spekepølse og hjemme laget eple most, alt laget i bygda på gammelt vis. Mette og gode var det på tide og stifte et nærmere forhold til Fjærringen, som var farkosten for denne turen. Denne 8-ringen har vi fått lånt av Fjordmuseumet i Kaupanger den var brukt i gode gamle dager til å frakte alt fra post til handelsvarer til torget. Denne var også brukt til å frakte folk til kirken på søndager. Vi losset oppi og sette ut på fjorden, og etter en times øving så jeg ingen forbedring på vår ro teknikk og evne til og styre båten rett frem. Noe som gjorde turen litt lenger, men det gjør absolutt ingen ting i et slik vakkert landskap.  Det var ikke spådd rein på turen men våt var jeg allikevel, for da vi skulle krysse fjorden blåste det opp og bølgene slo inn over ripa. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk på hvordan denne gamle båten skulle tåle sjøen, men 8-ringen hold sammen og ridde ut ”stormen”. Så bygge båt kunne de før i tiden. Etter ca 4- 5 timer nåde vi leir for dagen. Som var et lite idyllisk sted med navn Dyrdal. Dyrdal er en fra fløta lita bygd inne i Nærøyfjorden, her skulle vi bo på den gamle skolen på stedet. Etter litt god mat og hvile var det på tide og sette trollgarn å håpe på pigghå. For og drøye ventetiden fikk vi høre til om naturbasert turisme og næringsaktivitet i verneområde. Et fint sted og ta et studenttema, siden vi er ute i guds frie natur og ser hvordan det funker.

Turens største fangst.

Dag 2.
Etter en god natt søvn på kjøkkenet på skolen og ingen visitt av spøkelse som skal bo der, var det på tide og dra garnet. Det ble ingen pigghå, men tre store krabber fikk vi. Nå skulle vi ro en liten times tid over til garden Styvi og høre på Botolf, en sikkelig luring som bor der ute i fjorden. (http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/517386/) Vi fikk høre om hvordan det var og drive gard når området ditt blir et verneområde. Botolf har tatt vare på alle de gamle redskap som var brukt der på garden. Og laget et museum av dette, og hvis du er sulten er det også mulighet for å kjøpe en mat bit på kafeen hans. Der det henger diverse gamle bilder. Et vel vert besøk.

Dag 3.
Det ble en tidlig start på dagen for vi skulle rekke vikingkongen Georg inne i Gudvangen. Denne guten leker ikke, han ER viking. Her fikk vi prøve diverse vikingleker, knattlek var kanskje den morsomste, som er en blanding av tennis og rugby, og i ekte viking stil. Ingen regler. Vi fikk også se hvem som var sterkest, flinkest til å skyte med pil og bue, til og med hvem som var best i senga, alt i ekte vikingstil. Etter litt lek og moro fikk vi høre Georgs planer å bygge en Vikinglandsby der på Gudvangen. Han hadde planen klare med 50 hus, jord voll og langhus. Etter noen hus var kommet opp skulle de begynne å fabrikkere husene der på stedet. Et spennende prosjekt jeg ønsker all hell og lykke.

Under evalueringen av turen kom det fram at det er digg å være turist og reise sakte i Nærøyfjorden. Vi har lært masse om lokale krefter og hvordan en kan holde resurser og penger i små samfunn. Vi har også fått stiftet et godt bekjentskap til Fjærringen og sett hvordan den handteres både i sjø og på stille vann. Dette er noe jeg absolutt vil anbefale til alle. Fjørringer er og få lånt, og farten er ca 2 km raskere enn en havkajakk.  God tur. 

Klatretur til Gol.

På denne turen har vi vert på Rotneim og klatret i 4 dager. Jeg personlig har hatt en skade i høyre skulder så jeg har ikke fått gjort noe klarting, men jeg har vert med på alt det tau tekniske og har hatt stor læring av dette. Mye kunne jeg fra før og noe var nytt. Det en som var nytt for meg var setting av sikringsmiddel, å lage standplass. Så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det.

Setting av sikringsmiddel.
 
Kamkiler: Det som er viktig når du setter en kamkile er at du finner en sprekk i fjellet der veggene  er parallelle slik at kilen sitter godt. Også finner du passende kamkile, pass på at vinkelen mellom tennene ikke er større en 90 grader for og oppnå optimal kontaktflate mellom tennene og fjellet. Kamkilen må heller ikke klemmes heilt sammen og presses inn i sprekken, for da er det ikke sikkert du får den ut igjen. Se bilde til høyre for en korrekt måte og sette en kamkile. Her er en link som forklarer mer om hvordan kamkilen til Black Diamont. http://www.blackdiamondequipment.com/uploads/black-diamond/files/MM5865_D%20Camalot%20IT_WEB.pdf




Kile: Når du setter en vanlig kile må du finne en sprekk som blir smalere i bunn av sprekken, som en V. Slik at kilen kan kile seg. Pass på at du har stor kontaktflate mellom kilen og fjellet. Pass på at kilen ikke kun henger i toppen av kile, men at den har belastningen på midten av flatene. Passer ikke kilen kan du prøve og snu den, eller prøve en annen kile. Streb etter en god kontaktflate. 

Standplass: En standplass er noen som brukes blant annet når du klatrer mer en taulengde. Du kan bruke kamkiler eller vanlige kiler når du lager et ankerpunkt, bruk det som er best. Husk at standplassen skal tåle opp mot 2000 kg. Så ikke bruk de minste sikringsmidlene du har, hvis det er eneste alternativ bør du sette opp tre ankerpunkt. Så tar du en 120 slynge og trer igjen ankerpunktene og lager en 8 tallsknute midt på slyngen slik at du får to uavhengige punkt. Sett en skrukarabin i slyngen og der har du et punkt du kan sikre andre mann fra. Hugs at du alltid skal vert sikret selv under denne prosessen. (se bilde).  Hva mangler på denne standplasse?